Fra miljøterapi til trening: forstå deg selv før du setter mål for å lykkes

Har du et mål eller en drøm, men skjønner ikke hvorfor du ikke får det til – selv om du egentlig vil? Mister du tråden og havner du stadig tilbake i de samme vanene, selv etter en god start? Eller kjenner du deg igjen i å sette deg mål som føles viktige der og da, men som mister mening når hverdagen tar over?

Kanskje handler det ikke om manglende motivasjon, men om manglende forståelse.Ofte vet vi godt hva vi vil – men vi har ikke tatt oss tid til å utforske hvorfor det ikke fungerer akkurat nå.

I miljøterapi har jeg brukt mange modeller for å forstå hvorfor mennesker gjør som de gjør. En av de mest nyttige verktøyene er problemanalysen – et enkelt, men kraftfullt kart der vi plasserer et problem i midten og leter etter alle mulige årsaker rundt.

Ofte handler det ikke om atferden i seg selv, men om alt som ligger bak: trygghet, struktur, søvn, relasjoner, motivasjon og små detaljer i hverdagen som påvirker mer enn vi tror.

Når jeg begynte å tenke på trening på samme måte, gikk det opp et lys. Hvorfor skulle ikke vi som trener – eller prøver å trene – bruke de samme prinsippene? I stedet for å dømme oss selv for «dårlig disiplin», kan vi heller utforske hvorfor det er vanskelig å få det til akkurat nå. Kanskje mangler vi energi, støtte, mestring eller tid. Kanskje planen rett og slett ikke passer livet vi lever.

Miljøterapi handler om å skape endring gjennom forståelse, ikke tvang. Og det er nettopp det som gjør denne modellen så verdifull – også i treningsplanlegging og livsstilsendring. Når du ser hele bildet, finner du tiltakene som faktisk fungerer for deg og kan jobbe målrettet.

Følg med videre i dette innlegget, så skal vi sammen gå gjennom hvordan du kan bruke PPSMARTØ-modellen, lage en enkel årsaksanalyse og finne tiltakene som danner grunnmuren for en treningsplan og livsstilsendring som faktisk fungerer – for deg og din hverdag.

Så finn frem PENN & PAPIR, eller din notatbok!

Mål med mening – PPSMARTØ-modellen

Å sette seg mål høres enkelt ut, men de fleste går rett på hva de vil oppnå – uten å spørre hvordan og hvorfor. Resultatet blir ofte et mål som er for stort, for vagt eller ikke passer inn i livet slik det faktisk ser ut. PPSMARTØ-modellen hjelper deg å gjøre målet tydelig, realistisk og bærekraftig – slik at det ikke bare motiverer deg i starten, men holder deg på veien også når hverdagen blir travel.

🔹 P – Positivt formulert

Fokuser på hva du vil gjøre mer av, ikke hva du vil slutte med. Hjernen jobber bedre med retning enn forbud. I stedet for «jeg skal slutte å droppe trening», si heller:

«Jeg vil prioritere bevegelse fordi det gir meg energi.»

🔹 P – Presist og konkret

Et mål må være konkret nok til at du kan se det for deg. «Bli i bedre form» er for diffust. Hva betyr det for deg – å løpe 5 km uten stopp, kjenne deg sterkere, klare 10 pushups? Hvordan ser det ut rundt deg når du klarer dette? Hvor skal du klare dette? Jo tydeligere du er, desto lettere blir det å finne veien dit.

🔹 S – Spesifikt (hva, hvor, hvordan)

Beskriv målet som om du skulle forklart det til noen andre. Når, hvor og hvordan skal det skje? Et spesifikt mål hjelper deg å planlegge tiltak som faktisk passer hverdagen din – ikke et ideal du ikke rekker å leve opp til.

🔹 M – Målbart

Hvordan vet du at du lykkes? Det kan være tall, følelser, rutiner eller observasjoner, det finnes mange måter å måle fremgang på! For eksempel: Jeg skal trene tre ganger i uka eller Jeg skal kjenne meg mindre tung i kroppen etter jobb. Måling handler ikke om press – men om å se utvikling.

🔹 A – Attraktivt

Målet må gi deg lyst. Hvis du ikke kjenner noe drag mot det, blir det vanskelig å stå i det over tid. Spør deg selv: «Hva får jeg igjen for dette?» Et attraktivt mål føles meningsfullt, ikke bare riktig på papiret.

🔹 R – Realistisk

Målet må passe inn i den faktiske hverdagen din, ikke en ideell versjon av deg selv. Om du er småbarnsforelder, har fulltidsjobb og pendler, er det kanskje ikke realistisk med fem treningsøkter i uka – men to faste økter kan være realistisk og overkommelig.

🔹 T – Tidsbestemt

Et mål uten tidsramme forsvinner i mengden av «en dag». Sett et tidspunkt: «Innen 1. februar vil jeg ha gjennomført 20 økter.» Tidsrammen gjør det lettere å følge med, justere og evaluere.

🔹 Ø – Økologisk

Dette handler ikke om miljø – men om livsbalanse. Passer målet inn i livet ditt? Gir det energi, eller stjeler det energi fra noe annet som er viktig? Et økologisk mål er bærekraftig fordi det henger sammen med resten av deg – søvn, jobb, relasjoner og helse. Det skal væer holdbart; nå, i morgen, om et år og og i lang tid fremover.

💬 Eksempel:

«Jeg vil trene styrke tre ganger i uka i vinter fordi jeg vil føle meg sterkere og ha mer energi i hverdagen – uten at det går utover søvn og restitusjon.»

Når målet ditt er PPSMARTØ, får du et klart kart over hvor du skal, hvorfor det betyr noe og hvordan du skal komme dit. Det er ikke bare et treningsmål – det er et fundament for endring.

Når du har gjort målet ditt PPSMARTØ, har du retning og mening. Men selv det tydeligste målet hjelper lite hvis du ikke forstår hva som står i veien for å nå det.

Neste steg handler derfor om å gjøre en problemanalyse – et ærlig dypdykk i alle de små og store årsakene som kan påvirke veien mot målet ditt. Her er det lov å være negativ og komme på alle årsaker, problemer og bortfarklaringer til hvorfor dette er vanskelig!

Det er her du går fra «hva jeg vil» til «hva jeg faktisk trenger».

Problemanalyse – finn årsakene før du tvinger løsningen

Når du vet hva du vil, kommer den viktigste delen: å forstå hvorfor du ikke allerede gjør det. De fleste av oss vet egentlig hva vi burde gjøre – utfordringen ligger i alt som står imellom intensjon og handling. Og nettopp der ligger nøkkelen.

De tre vanligste utfordringene

Når jeg jobber med mennesker, enten i miljøterapi, livsstilsendring eller trening, går de fleste hindringer igjen i tre hovedkategorier:

1. Struktur og tid – man vil, men hverdagen flyter uten faste rammer.

2. Energi og kapasitet – man orker ikke fordi søvn, kosthold eller restitusjon halter.

3. Motivasjon og mening – man brenner ut fordi målet ikke lenger føles viktig eller realistisk.

   
   

Dette er store temaer, men det hjelper å begynne i det små. Du trenger ikke kartlegge alt på en gang.

Start med 1–2 utfordringer

Velg én eller to utfordringer som føles mest relevante akkurat nå – for eksempel:

«Jeg klarer ikke å holde treningsrutinene.» eller «Jeg får det ikke til å føles lystbetont.»

Begynn der. Tegn et årsakkart med utfordringen i midten, og skriv alle mulige årsaker rundt. Ikke sensurer deg selv, gå i dybden, så langt du bare kan, årsak på årsak. Noen årsaker vil være helt konkrete (søvn, tid, rutiner), mens andre handler mer om følelser eller tankemønstre (press, forventninger, frykt for å mislykkes). Alt henger sammen – og det er nettopp det du skal oppdage.

Eksempler på årsaker

• Lite søvn/Lav energi

• Ustrukturert hverdag

• Mangel på motivasjon

• Har ikke tid / Stress

• Høye forventninger

• Ingen sosial støtte

  
  

Dette gir deg et visuelt bilde av hva som faktisk påvirker deg. Det er her du finner nøklene til varig endring.

Tiltak – bygg grunnmuren for treningsplanen

Når du har fått oversikt over hva som står i veien, kan du begynne å planlegge tiltak – små, konkrete justeringer som møter hver enkelt årsak. Dette handler ikke om å lage en perfekt plan, men om å bygge støttepunkter i hverdagen som gjør det mulig å lykkes.

Tiltakene bør være realistiske og fleksible. De skal gjøre det enklere å trene, ikke legge til mer press. Målet er å møte utfordringene med nysgjerrighet i stedet for dårlig samvittighet.

Her er et forslag på noen av de nevnte problemene:

Lag nye årsaksanalyser underveis

Endring er ikke statisk. Nye hindringer dukker opp, og gamle forsvinner. Derfor kan du med fordel lage nye årsaksanalyser underveis i treningsperioden – for eksempel etter noen uker. Slik blir dette en form for selvinnsikt i bevegelse; du lærer mer om deg selv for hver runde, og tiltakene blir stadig mer presise.

Det fine med denne modellen er at den ikke trenger å være fast eller perfekt på noen måte – den skal være levende. Kjøp deg en fin notatbok du liker, en du får lyst til å skrive i.

Start med å skrive ned målet ditt etter PPSMARTØ-modellen: hva du ønsker, hvorfor det betyr noe for deg, og hvordan du vil komme dit. Deretter lager du en årsaksanalyse – tegn utfordringen i midten og fyll ut alt som påvirker deg akkurat nå.

Bruk notatboka aktivt. Gå tilbake til den, juster og oppdater underveis. Både mål og årsaker er i stadig endring, akkurat som deg. Det som stopper deg i dag, trenger ikke å være det samme om tre måneder – og det er helt greit. Jobb heller med endringen enn mot den.

Når du ser hele bildet, blir det lettere å vite hvor du skal begynne. Du trenger ikke fikse alt på en gang. Velg deg ut én eller to årsaker for en periode, og jobb bevisst med tiltakene du har skrevet. Det er slik endring bygges – litt og litt over tid, med innsikt og tålmodighet.

Trening handler ikke bare om å bli sterkere i kroppen, men om å forstå seg selv bedre på veien dit.

Er dette interessant og noe du har lyst å prøve – med både mål, årsaker og tiltak – men kjenner at du trenger støtte i starten? Dette er modeller jeg ofte bruker i samarbeid med kundene min og jeg hjelper deg gjerne med å strukturere prosessen og finne verktøyene som passer for deg.

💬 Ta kontakt, så finner vi ut hvordan vi kan jobbe sammen.