Jeg lever jo for aller første gang
- Sarah Wisniewski
- 10. apr.
- 1 min lesing
Ja, jeg har flyttet over landsgrenser.
Jeg har levd et liv på hesteryggen,
høyt over bakken i en paraglider,
reist verden rundt, prøvd og feilet.
Jeg løper til fjelltopper på beina og
på ski, surfer bølger,
og iblant prøver jeg å klatre
litt for høyt.
Like vel så er jeg usikker.
Jeg er usikker på hvordan
livet mitt skal se ut.
Usikker på hvordan jeg
skal få det til.
Men hvordan,
skal jeg egentlig vite?
Jeg lever jo for aller første gang.
Jeg er en drømmer.
Og jeg drømmer alltid om noe nytt.
Jeg er rastløs.
Jeg snubler gjennom hverdagen,
gjennom den store verden.
Fra én drøm til en annen,
fra et eventyr til det neste.
Noen blir til virkelighet –
andre forblir drømmer.
Jeg virker kanskje rastløs,
lite fornøyd,
som om jeg bare jager.
Men kanskje er det nettopp det som driver meg.
Opplevelser. Eventyr. Det usikre og det nye i horisonten.
Å utforske. Å lære. Å feile.
Å falle – og reise seg igjen.
Prøve én gang til.
Og jeg er kanskje ikke så flink.
Jeg lever for første gang.
Jeg vet hvor jeg vil.
Jeg vet hva jeg drømmer om.
Men veien dit – den kjenner jeg ikke til.
Kanskje finner jeg frem.
Eller kanskje fører den meg til et helt annet eventyr.
Inspirert av "Unsicher – Nina Chuba"...og følelsen av å leve for første gang.
Comentarios