Seilbåtferie på Vestlandet del 3: Seiling mellom holmer – mot Runde med havørn og pasta

Etter å ha fått gang på dieselnivåmåleren, oppdaget vi at tanken var ganske tom. Dermed ble første stopp fylling av drivstoff, før vi satte kursen mot Runde – sammen med Anders og Marit i sin seilbåt Ariel, og vi i vår seilbåt S/Y Aurvandil.

Anders hadde allerede heist seil før han forlot havna, så det var bare å henge i – seilene måtte opp fort. Dette var ekte seiling mellom holmer – en intens og vakker opplevelse der naturen satte både kurs og rammer.

Seiltålmodighet og litt motorjuks

Anders, med sine 20+ år med seilerfaring, dro fort fra oss. Men da vi nådde fjordekrysset ved Raudøya, døde vinden helt. Vi ble liggende og duppe – begge båtene uten fremdrift.

Etter rundt over en time med optimisme og seiltålmodighet måtte vi gi oss: motoren fikk gå – i kanskje 200 meter – før vinden plutselig kom tilbake. Seilene fyltes, og vi kunne sette kurs mot Ulsteinvik igjen, under seil.

Seiling mellom holmer, havørn og niser

Etter hvert kom vi inn i et nydelig område, fullt av holmer og skjær. Vi så niser i vannet, havørn i lufta, og både ender og måker som fulgte oss langs fjorden. Det var helt magisk – stille, kraftfullt og naturdrevet. Samtidig krevende: Navigering, trimming, holde kurs – alt krevde presisjon i den grad vi nybegynnere kan ha dette.

Vi stoppet kort innom Furøya naturhavn – en liten flytebrygge på en holme der vi luftet Månsen. Et kjapt og effektivt stopp på en nydelig plass. Vi ble enige om at dette stedet må vi tilbake til for en overnatting en gang.

Neste høydepunkt: Dragsundbrua. Kun 20 meter høy – og vår mast er 18 meter. Det føltes både trangt og spennende. Men med godt samarbeid kom vi oss gjennom. Samtidig fikk vi melding fra Anders: han hadde seilt hele Dragsundet, noe han hadde drømt om å gjøre. Det inspirerte oss til å prøve det samme – og vi klarte det.

Pasta og trygg havn på Runde

Etter mange timer med seiling var det klart at vinden ikke ville vare. Vi hadde vært underveis i 6–7 timer. Vinden løyet, og vi brukte motor siste biten mot Runde – med hensyn til Månsen.

Jeg tok styringen, mens Mathias laget pasta – og den smakte ekstra godt etter en lang dag på sjøen. Også Månsen fikk sitt måltid og var godt fornøyd.

Vel fremme i havna på Runde ble vi møtt av to båter som allerede lå til kai. Anders og Marit hadde også ankommet før oss. Vi måtte legge til utenpå en splitter ny Hallberg Rassy 44 – og ja, vi var litt nervøse. Men vinden var rolig, folk hjalp til, og alt gikk knirkefritt. Og deretter som alltid – første prioritet: ro i land med Månsen.

Vi brukte jolla i stedet for å gå over dekk på nabobåten – mer skånsomt for både pote og teak.

Solnedgangstur og selskap i cockpit

Kvelden avsluttet vi med en rolig spasertur ut til Langenes – i vakker solnedgang. Dagen etter kom vinden, og vi valgte å bli en ekstra dag.

Vi sov lenge, spiste god frokost og gikk hele Runde rundt – en 12 km lang og 800 høydemeter høy tur i håp om å se lundefugl. Det ble mange fugler, mye havørn – men ingen lundefugl denne gangen. Likevel en fantastisk opplevelse.

Tilbake i båten fikk vi høre at enda et vennepar – Oddvar og Irene – var på vei med sin båt. Kvelden ble tilbrakt i vårt cockpit, med godt i glasset, tidlig bursdagskake til Irene og mye latter og seilprat.

→ Neste del: Regatta til Fosnavåg før stormen

Neste dag la vi planer for et nytt eventyr: en vennskapelig regatta til Fosnavåg. Vi – Anders og Marit – og Oddvar og Irene, alle med hver sin båt. Stormen var meldt senere på dagen. Men vi hadde et løp å seile først, med noen heftige diskusjoner og mye mestring.

Mer om det i neste del!

💬 Fikk du noen tanker, spørsmål, eller bare lyst til å si hei?Jeg blir kjempeglad om du legger igjen en kommentar – det betyr mye å høre fra deg som leser. 😊