Seilbåtferie på Vestlandet – Del 5: Fra fjord til fjell og fri luft under beina

Denne gangen la vi planene om morgenen. Det ble en lang og rolig start på dagen – uten

stress. Vi var litt usikre på om vi skulle dra rett hjem eller ta en siste overnatting. På én måte fristet det å ha en dag hjemme før hverdagen og jobb kalte, og det ble etter hvert planen.

Vi putret rolig ut fjorden med motor, jeg så utover havet før vi svingte inn over mot Ulsteinvik igjen – og kjente det dypt i kroppen:

Jeg vil ha mer av dette livet.

Hver dag.

Frihet.

Nye plasser.

Eventyr.

Opp og nedturer.

Nye planer.

Og alt som hører til.

Når vinden bærer oss – i lufta

Idet vi nærmer oss Ulsteinvik, ser jeg plutselig en paraglider i lufta. Jeg kjenner straks igjen fjellet: Røyrafjellet – stedet jeg har flydd mange ganger før. Vi sjekket raskt vindmåleren og muligheter for ankring i nærheten. Flere paraglidere dukket opp på himmelen, og det tok ikke lang tid før vi bestemte oss for å bli med.

Vi fant den perfekte ankerplassen – rett ved foten av fjellet. Været var magisk, himmelen blå. Jeg rodde i land med Månsen for en luftetur, mens Mathias gjorde båten klar - standars rutine. Deretter pakket vi paragliderne, rodde i land, og tok beina fatt. Etter omtrent 20 minutter stod vi på start – smånervøse, det var lenge siden sist. Men forholdene var perfekte. Jevn, stabil vind. Seks–åtte vinger var allerede i lufta.

Vi gjorde oss klare i ro og fred, sjekket alt nøye, og trakk vingene opp i vinden.

Vi tok av.

Øyeblikk av uvirkelig lykke

Lykken var maksimal. En drøm ble oppfylt: Å seile til et nytt sted. Ankre opp i en nydelig bukt. Gå til topps på et fjell og ta av med våre egne paraglidere. Alt drevet av vær, vind og natur. For egen maskin. Det er en ubeskrivelig følelse – rå og rolig på samme tid.

Vi fløy på heng langs fjellet og så ned på vår lille bukt. Der lå S/Y Aurvandil – vårt flytende, lille hjem og frihet – for anker. Vi fløy sammen, hånd i hånd med naturen. Uvirkelig. Men sant.

Etter en time i luften valgte vi å lande – en god regel er å slutte mens det er på topp når man driver med ekstremsport. Vi pakket sammen, gikk rolig ned igjen og ble møtt av en logrende og fornøyd Månsen som hadde holdt vakt på båten.

Maksimal ro

Kvelden ble avsluttet med ost, kjeks og et glass vin i cockpit. Det var fortsatt ferie. Fuglene sang, sjøen skvulpet stille mot skroget, og Månsen sov tungt ved føttene våre. Senere tok vi kveldspromenaden opp til take-off på Røyrafjellet igjen – denne gangen for å nyte solnedgangen. Igjen. dette er maksimal lykke. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal beskrive følelsen. Men det er en av de øyeblikkene man vil ta vare på, alltid.

Trøtte og fornøyde gikk vi ned igjen og gjorde oss klare for natta. Vi testet dieselvarmeren som fungerer nå – og ankervakt på kartplotteren. Jeg sov som en stein.

Ingen vind. Ingen lyder. Bare stillhet.

Hjemturen

Neste morgen våknet jeg av fuglekvitter – uthvilt, rolig og glad. Jeg strakk meg i senga, klar for en stille kaffekopp på dekk. Men det ble det ikke – batteriene var tomme. Vi konstaterte at batteribanken rett og slett ikke er nok for vårt forbruk. Så det var bare å starte motoren for å lade, og få luftet Månsen før avreise.

Kaffe og frokost fikk vi ta underveis. Det var helt greit. Vi hadde en lang tur hjem, og det var faktisk ganske deilig å få ryddet båten mens vi var i bevegelse. Det er alltid bedre å komme til havn når alt er klart.

S/Y Aurvandil

Avslutning: Å seile på havet – og litt i hjertet

Og dette markerer slutten på vår fantastiske, kortreiste ferie.

En ferie som ble alt annet enn kjedelig – med bursdagsgrill, ankerdrama, teknisk kaos, reker, regatta, flyt og fjell. Jeg har rukket å kjenne på så mye. Jeg har tenkt, reflektert og drømt. Om frihet. Om oss. Om havet og fjellet. Og om hva jeg egentlig trenger for å kjenne på ekte lykke.

Noen av disse tankene – og kanskje noen drømmer også – kommer jeg tilbake til i et annet innlegg.

Takk for at du ble med på reisen. ⛵🪂

💬 Fikk du noen tanker, spørsmål, eller bare lyst til å si hei? Jeg blir kjempeglad om du legger igjen en kommentar – det betyr mye å høre fra deg som leser. 😊