Seilbåtferie på Vestlandet – Del 4: Vennskapelig regatta fra Runde til Fosnavåg

Det er en ny dag på vår mini ferie her på vestlandet. Morgenen i havna på Runde startet sent – kanskje litt for sent. Vi kastet loss uten frokost, ivrige etter å komme oss avgårde før vinden tok seg for mye opp. Seilbåtferie på Vestlandet: Fra regatta til rekekveld i Fosnavåg Tre båter la ut samtidig: vi med vår S/Y Aurvandil, Anders og Marit i Ariel, og Oddvar og Irene i sin båt. Utenfor havna heiste vi alle seil, og satte kurs mot Fosnavåg i en uformell, vennskapelig regatta.

Det ble raskt klart at både Anders og Oddvar har mye mer seilerfaring enn oss – de suste av gårde mens jeg og Mathias diskuterte hva som var den beste strategien for å holde fart. Lavt blodsukker og høyt engasjement viste seg å være en dårlig kombinasjon, men også en nyttig læring. Vi fikk reflektert både over kommunikasjonen vår, seilteknikkene – og ikke minst hvor viktig frokost egentlig er. Det siste visste vi jo egentlig fra før.

Under Rundebrua og inn i dønningene

Vi seilte ustødig med 2–5 knop. Rundebrua nærmet seg, og vi visste at det ville komme dønninger der – store nok til å få seilene til å klappe i den svake vinden. Fremdriften var treg, og vi hadde for lengst gitt opp tanken på å henge med i noen regatta. Etter brua endret vi kurs mot sørøst, i retning Fosnavåg. Energien var lav, så jeg gikk ned i byssa for å koke kaffe til Mathias.

Akkurat da krenger båten brått – og Mathias roper. Vinden hadde plutselig tatt seg kraftig opp, og kaffekoking ble brått erstattet med revetrening. Jeg kjente et godt snev av stress – en påminnelse om tidligere sterke vindopplevelser som fortsatt sitter i kroppen. Men jeg er trygg på Mathias. Han er rask og sterk med seil. Vi tok ned alt, og kjørte siste stykket inn til havna på motor.

Etter dårlige valg med kurs og seiltrim, stress i kroppen og lavt blodsukker kjente jeg at selvfølelsen bunnet. Det presset seg til og med frem en tåre eller to. Likevel var jeg bestemt på én ting: jeg skulle legge til. Jeg trenger treningen.

Fortøyd, dusjet og på jakt etter reker

I Fosnavåg fortøyde vi godt, med tanke på vinden som var meldt. Første punkt på programmet var, som alltid, å lufte Månsen. Tilbake i båten kjente jeg behovet for å slippe litt på følelsene – vel vitende om at det nok var en blanding av mange ting.

Deretter tok vi turen til den fantastiske Meny-butikken i Fosnavåg – med et råvareutvalg som får både småsultne og smått hissige seilere til å smile igjen. Vi kjøpte inn ferske reker og masse annet snadder. Nå var det i hvert fall ingen risiko for lavt blodsukker det neste døgnet.

Etter en liten joggetur og en etterlengtet dusj gikk vi videre til baren rett ved havna. Der ble det en velfortjent øl og Hugo Spritz – akkurat slik det skal være på ferie.

En kveld som smakte av sommer

Senere kom Anders og Marit over, og vi nøt rekemiddag, vin og øl i cockpit. Den lune havnelufta, latteren og det gode selskapet gjorde det til en perfekt kveld – en sånn kveld du håper varer litt lenger. Men innerst inne visste jeg at ferien nærmet seg slutten. Hjemreisen stod for tur neste dag, og det var jeg ikke helt klar for.

→ Neste del: Seil i luften – men ikke på fjorden

Men så kom morgendagen – og med den, en overraskelse.Vi fikk ikke seilt på fjorden den dagen. Men vi fikk seilt i luften.

Mer om det i neste del!

💬 Fikk du noen tanker, spørsmål, eller bare lyst til å si hei? Jeg blir kjempeglad om du legger igjen en kommentar – det betyr mye å høre fra deg som leser. 😊